Sporløs?

En reise kan være så mangt. Den reisen jeg nå skal fortelle om har mange aspekter. Det er en reise i fortid, i fremtid, en reise som har gått over mange år, men som også kun har tatt fem dager... Det er en reise som har krevd mye fysisk, men også psykisk. Det er en reise jeg har tatt sammen med andre, men som jeg til tider har følt med uendelig alene på... Men mest av alt er det en reise jeg har tatt for å få på plass den siste puslespillbrikken jeg trenger for å kunne gå videre i livet mitt, både som person og som mor. Vi vet alle hvor irriterende det er når man har funnet et kjempefint puslespill, og bruker laaang tid på å sette det sammen, for så å helt på slutten se at man mangler en eneste brikke. Puslespillet er forsåvidt fint, men det er ikke helt, og da ser man nesten utelukkende kun på den brikken som mangler. Dette er slik livet mitt har vært; nydelig, med mange flotte brikker, men EN brikke har manglet.

Hele reisen begynte før jeg ble født, da min biologiske mor traff min biologiske far. Jeg ble unnfanget, og senere født. Etter fødsel ville skjebnen det slik at jeg ble plassert på barnehjem, for å senere bli adoptert bort til en familie som lenge hadde ønsket seg barn. En skikkelig solskinnshistorie, og et drømmehjem. Men jeg hadde en tenåringsopprør som få visste om, bortsett fra mine adoptivforeldre. Jeg hadde en liten identitetskrise, der jeg følte med relativt aleine, og lurte veldig på "hvem" jeg var. Jeg visste ingenting om mine biologiske foreldre, og lurte på hvor de var, om jeg hadde søsken osv. Jeg var en liten Ronja Røverdatter, veldig glad i mine foreldre, og var "snill" i heimen, men med perioder der jeg var mye for meg selv, og der jeg rett og slett var trassig.

Pappa ble syk og døde i 2000, og dager før han døde satt vi og pratet om mitt biologiske opphav. Jeg ba om unnskyldning for min trang til opprør, og for at jeg hadde vært en utfordring. Pappa mente at det beste for oss alle ville være at jeg fant ut av mine biologiske foreldre, slik at jeg kunne få "fred i sjelen", som han kalte det.

Jeg ventet til 2001, og tok så kontakt med Fylkesmannen i Østfold. Hvis noen som leser dette har tenkt å noengang kontakte disse om sine papirer, sørg for Guds skyld for at dere får ALLE papirer, de er veldige glade i å holde tilbake ting der! :(

Jeg møtte min biologiske mor, og mine tre søsken, og har holdt kontakten med de siden. En utelukkende positiv opplevelse :) Så var det bare en brikke igjen, min biologiske far. Piece of cake, tenkte jeg, de andre var jo så lette å finne!

Min biologiske mor husker ikke annet enn fornavnet hans og noen få detaljer, det skulle vise seg at det å finne Olav var nesten komplett umulig, og etter seks år med leting ga jeg opp. Jeg tenkte at jeg ville komme over det å ikke vite akkurat den ene detaljen. Det skulle vise seg å bli vanskelig å glemme.

Mange tipset meg om Tore på sporet, men jeg syntes at hele det showet hadde altfor store underholdningsfokus, og den studiobiten ville jeg ikke utsette min familie for. Skapte tårer og kunstige følelser unnet jeg ikke noen av oss. Derfor ble det kun med tanken.

Så en dag leste jeg en annonse på nett, Tv2 lette etter mennesker på søk etter personer. Jeg undersøkte litt om programmet, og tittet på en dansk episode. Hmm, tenkte jeg, og sendte for første gang i mitt liv en slik søknad. Jeg tenkte at jeg nok ikke kom til å få svar, mannen er jo komplett umulig å finne. Men noe tiltalte tv2, og de tok kontakt innen to uker.

22 juni la jeg ut på den delen av reisen som tok kortest tid, ei knapp uke tok det, med programleder og et filmteam. Mange timer i bil, maaaaaange timer med venting, og mye usikkerhet. Jeg kan ikke si så mye om utfallet, men jeg kan si at jeg ikke angrer ett sekund på at jeg ble med, men at jeg ikke ville gjort det igjen.






Barnehjemmet i Drøbak



Sengen min jeg lå i



Drøbak st hans aften 2009




Drøbak st hans aften 2009





Drøbak st hans aften 2009




Jeg kan si at vi passerte Ringeriksporten. I etterkant ser jeg at denne "porten" skulle komme til å bety mye...







Et nydelig hus som jeg og kamerateamet forelsket oss i


Mange har sagt at jeg har vært tøff som har gjort dette, og sagt "at du tør". Jeg vet ikke hva annet jeg skal si enn at hvis man ikke tar noen sjanser, hvordan skal man da få svar? Man kan ikke alltid spille safe.

Som mitt livsmotto sier : Tamme fugler drømmer, mens ville fugler flyr...

Båtmesse og helg

Hvert år arrangeres det som kalles Båtmessa i Sandnessjøen. Da samler det seg båtinteresserte og andre i byen og ved kaiene, med sine båter. Det er forskjellige stands rundt omkring, og man kan få kjøpt sjømat, enten råvarer eller ferdige måltid. Dette pleier å være artig, DERSOM været tillater at man er mer enn fem minutter i byen. Og i år var det pent på lørdag, dersom man overser en vind som beit i trynet...



Kristoffer fikk seg ballong


Ole Christian fikk seg ballong, det var barnas dag vet dere ;)



Imre ville opp av vogna og se seg rundt




Kaja fikk ansiktsmaling




Det ferdige resultatet!

Små engler

Imre og Alette på flørtern :)



Hæ? Vi gjøkke no vi assa!



Mammas lille Black eyed pea...


Alette har spist blåbær og leker under bordet






Et bilde kan si mer enn tusen ord....

Imre sitt rom

Jeg har lenge gått og irritert meg over den knallgule sprinkelsenga til Imre, og så har jeg sagt at den furukommoden som står på rommet hans skal males. For å få opp min egen iver kjøpte jeg tilogmed knotter til kommoden, for at jeg skulle få lyst til å hive meg igang. Men nei... Lysta kom rett og slett ikke, eller var det tiden som ikke strakk til? Kan vi forsone oss med det siste?? ;)



Kommoden er ferdig, og det er ikke engang min fortjeneste!




Leken som bestemor og bestefar kjøpte på Santorini henger på plass




Imre sin seng er ferdigmalt, og Ole Brum sengetøyet er lagt på for helgen:)



Men nå er det ferdig, endelig! Da er det bare voksensoverommet igjen, og det skal snart til pers, selv om det er fem år siden vi pussa det opp fra topp til tå. Til mitt forsvar så tilbrakte jeg det første halvåret av svangerskapet i senga enten på soverommet eller sykehuset. Soverommet hjemme har gule vegger, og det hadde jammen rommet på sykehuset i Bodø og! Så er litt lei av gult kan man si. Da synes jeg det er greit å få malt soverommet i en hvit nyanse, og så blir det tapet på en vegg med mønster, for å skape kontraster. Nå har jeg offentliggjort de planene, så da har jeg litt større press for å komme igang ;)

Det er travle maidager, med skolearbeid, praksis, aktiviteter for ungene og helligdager, så bloggen har fått lide litt under det. Men snart skal jeg til med hagearbeid og! Jeg har de siste to ukene lest blogginnlegg på blogginnlegg om hagestell og deres vakre hager, så jeg klør litt over gjennomsnittet etter å komme igang! Men siden jeg bor LITT lenger nord i landet enn mange av dere blir det noget senere oppstart med hagesysler hos meg. Av en eller annen grunn liker ikke blomstene nattefrost, gitt ;)

Men bilder tar vi ,selv om blogginnleggene uteblir! Så det blir noen innlegg idag med bilder!

Nydelige dager!

Her i nord har det vært utrolig fine dager! Igår nøt vi sola ute, etter å ha kommet hjem.

Jeg har vært utrolig dårlig med bloggoppdateringer i det siste, det har sin bakgrunn i myyyye skolearbeid. Jeg dro på skolen 2 påskedag i to uker, og så var det rett i praksis. Nå er det en liten pause, men så er det på'n igjen.

Har vært noen utrolig deilige dager her, igår gikk Imre og jeg tur til Aina på Siva, fikk akutt Ainalengsel, så da var det bare å traske. Imorgen skal vi faktisk ut, hvis vi kommer oss så langt, hehe. Det skal bli koselig med en venninnekveld med vin og slarving:)


Idag har vi vært i byen, sett på toget, kjøpt oss is og kost oss. Så gikk vi hjem og koste oss litt på verandaen før Laila, Andreas med unger kom på lapskaus, deilig og koselig!

Har tatt litt bilder her og der



Kaja drillet idag



Kristoffer koste seg i sola idag!



Vet ikke helt om Imre koste seg, men kanskje ;)





Imre holdt flaska selv idag! Never mind de kritthvite leggene til mor;)



Kommer sterkere tilbake imorgen! Hadde vært koselig om du la igjen en hilsen ;=)

Påsketur og kos :)

Igår kveld kom Ingunn og Andreas, og de kom bortover hit på kvelden. Det var duket for første omgang med spilling, det obligatoriske "settlers"! Vi nevner ikke hvem som vant, men det blir revansj ikveld! DET er helt sikkert!

Idag var det sooool! Og da er det bare å pakke sekken, og komme seg ut på tur! Vi dro til trollskogen på vei ut til Tjøtta, og koste oss med bål, mat, kaffe og leting etter skjell i fjæra. Imre sov stort sett hele tiden, han fikk en tur i mei taien før han slokna.

Ingunn tok noen fine bilder for meg, og jeg tok et par veeeeldig fine av henne;) Jeg skal være snill med det jeg legger ut her, men hun bør være snill fremover, for jeg har et par lekre eksemplarer på lur til evt hevn:))






Onkel og Kristoffer kryssgriller pølser




De to store fine ungene mine!




Leon holder vakt.................................mens Ingunn griller og inspiserer pølsa si!





Kaja i dyp konsentrasjon mens hun griller pølser




Pappa'n var i godt humør, et aldri så lite lykketroll


Nå har vi nettopp spist god ovnsbakt laks, med obligatorisk tilbehør: agurksalat, rømme, potet og gulrot. Paien står for å bli lun, og så skal den spises med vaniljeis.

Så blir det vel atter en spillekveld ikveld, men ikveld tror jeg vi blir flere, det har gått gjetord om at vi skal søle ostepop og rødvin på spillet til Andreas...

I skrivende stund går det en mann og vasker gulv i huset mitt, jeg vurderer å leie han inn på fast basis, dette kan jeg bli vant til ;)
Ha en fortsatt strålende påske!