Tamme fugler drømmer,mens ville fugler flyr

tirsdag, mars 10, 2009

Tirsdager er moro!!



Tirsdager er sååå morsomme! Det er mye bra på tv på kvelden, det er babysang, og det er ikke mandag!:)


Dagen idag begynte brått, mor hadde glemt å sette på vekkerklokka, så her spratt vi opp 09.15. Vi skulle være på sykehuset kl 10.00... Kaja hadde stått opp på egen hånd, men hadde hun kledd på seg? ÅNEIDA! Vi kom oss da avgårde, og Imre sin frokost ble inntatt delvis hjemme, delvis mens vi ventet på at legen skulle bli klar til å ta mot oss.

Vi skal kutte ned på Orfiril, som holder epilesien under kontroll, for å se hva som skjer. Så er det å fortsette med de andre medisinene, kutte ned litt på prednisolonen utover i uka. Kan jo bli aaartig. Men ellers var alt greit, tilbake neste uke.


Imorgen skal vi til vår redningsmann, Odd Petter. Hadde det ikke vært for han, og hans evne til å finne frem til låste punkter på kroppen og å gjøre noe med de, så hadde jeg gravd meg et hull for lenge siden. Både Imre og jeg er han evig takknemlig!






Vi rakk babysang med nød og neppe, 14 stykker møtte opp i dag, og vi hadde ei kjempefin stund med mye sang, litt mat og mye skravling:) Det er ei fantastisk stund både for babyer og mødrene!


Da vi kom hjem fikk jeg malt et strøk til på hylla, imorgen skal den på veggen, det blir bra! Jeg må kjøpe mer maling imorgen til kommoden og den nye pulten til Kaja nede. Byggmakker og jeg er veeeldig gode venner for tiden føler jeg!:) Aina, Alette og Markus kom og reddet meg ut av malingsdunsten ei stund, det var så koselig! Verdens herligste lille snupp! Alette, altså;)



Imre sitt rom skulle fått noen nye gardiner, det vil si, jeg kjøpte stoff for lenge siden, men har ikke hatt tid til å sy. Så skulle jeg ta frem symaskina mi nå ikveld. Ville den virke? NEI! Så telefonen gikk varm til Rita, og nå skal hun hjelpe meg! Hurra hurra! Imre får nye gardiner snart, Rita sa det var gjort på et blunk. Hva et blunk står i i disse dager vet vi ikke, men det finner vi ut sier Imre!


Nå venter da damene dro, men jeg kjenner rastløsheten gnuuur i meg, så kan nok hende jeg må finne på noe mer etterpå, selv om vi kanskje ikke har mer maling:)


Fant et nydelig bilde her om dagen, og ble atter en gang påminnet om de tre herlige englene jeg har blitt velsignet med, og hvor viktig det er for meg å nyte den tiden jeg har de til låns.... De gavene de gir ved kun å sende et blikk...



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar