WHAT TO DO, WHAT TO DO.......

En ny dag er på hell, jeg sitter på sykehushotellrommet og undrer meg over dagen...

Vi startet dagen med røntgen med kontrastvæske. Det gikk superdupert! Lillegull var sulten, og likte tydeligvis smaken av det hvite greiene som han både skulle spise og drikke. Det gikk fort og greit, og legen var fornøyd med bildene. Men resultatet fikk vi ikke vite enda...

Neste stopp var en prat med lungelegen kl ett. Siden klokka var knapt halv tolv, gikk jeg for å kanskje spise, men matlysta er fraværende for tiden. Tror rett og slett kroppen til fruen her er sliten, selv om jeg går rundt på et sykehus og gjør ingenting. Er jo nesten en husmorsferie det her, ikke noe husarbeid og to unger mindre enn jeg har hjemme. Men hvis det er noen som har lyst, kan de gjerne få prøve det vi holder på med... Ikke å anbefale hvis man har lyst på overskudd...

Mens jeg satt der med min kaffe latte og hadde forkastet planene om lunsj, kjente jeg en varm hånd på skulderen. Wææææ, hvem er det som kjenner meg her? Jo, Dalia! Barnelegen fra Sandnessjøen som fikk oss hit! Så koselig å se henne, og hun var så utrolig spent på hva som skjedde med Imre, og hva de tenkte fremover.

Klokken ett satt vi klar foran kontoret til lungelegen. Klokka ble halv to, men jeg tenkte at siden dette tross alt er et sykehus, og sykehus er venting, kom vi vel inn etterhvert... Klokka ble to, kvart over to, Imre skrek og skrek og skrek. Han var så trøtt, sulten, sliten og hadde vondt i magen etter coctailen han drakk med kontrastvæske. Etter den søte kløe, kunne jeg jo sagt til han, men... ;)

Klokken kvart over tre kom vi inn til legen. Men fikk vi mer info? Jo, tja... De skal ta blodprøver imorgen tidlig som kan avdekke ting på immunforsvaret hans. De mistenker pga tidligere blodprøver at det kan være noe der. I tillegg skal vi snakke med en hjertespesialist, for sikkerhets skyld. Og en øre nese hals lege, pga ørene. Så det er planen imorgen, i tillegg til en lungefunskjonstest.
Imre har vært tett i dag, men det toppet seg nå ikveld. Da var det frem med forstøver og saltvann, stakkars han var rød i ansiktet så tungt var det å puste. Så at det er noe som fremdeles feiler lillegull selv om han står på medisiner, det er det ingen tvil om. Stakkar, han sovnet av utmattelse mens vi skiftet bleie. Så nå sover han søtt, og venter på en ny dag.


De sier at morgendagen blir den siste dagen med tester, og at det da bare er å vente på svar. Men jeg skal like å se at de ikke finner på noe nytt imorgen. Men det viktigste er at vi finner ut hva de skal gjøre med Imre, annet enn at de skal sette han på forebyggende antibiotika i 6 mnd

Da han enda lå trygt plassert i magen, og jeg trodde jeg kunne skjerme han fra alt vondt...

Nå er det køya for mor, må legge meg selv på lading til en ny dag på batterier. Gleder meg til å komme hjem til strømforsyning med gode venner, mitt eget hjem og ikke MINST mine to engler som jeg savner så utrolig!!:) ( OK, tre engler da...)